Handel med plyndrete kulturgjenstander. Eksempler og erfaringer
Josephine Rasmussen - kort referat

Handel med plyndrete gjenstander er ikke bare et internasjonalt fenomen, det gjelder også Norge. For arkeologen er en løs gjenstand uten kontekst og sammenheng verdiløs. Plyndring kan bidra til at ny kunnskap går tapt, fordi man ikke får tak i den nye kunnskapen. Fra 1995 har plyndring av kulturminner utgjort den største trusselen mot kulturarv. Kriger som i Irak og Afghanistan har vært sentrale i denne utviklingen.

De som plyndrer tjener småpenger på det de henter ut. Det er alle salgsleddene som tjener store penger på stjålet kulturarv. Mangelfull eierhistorie er typisk for disse salgene, som etter hvert gir legitimitet, og plyndringen blir kamuflert. Det foregår med andre ord hvitvasking gjennom nye salg. Internett har gjort markedet for illegalt og plyndret gjenstandsmateriale tilgjengelig for alle. I disse katalogene er gjenstandene ofte uten proveniens.

Det er relativt begrenset marked for arkeologiske eksotika i Norge, men det finnes eksempler på salg som på Finn 2. januar 2008. Norske interiørmagasiner bidrar til fokus på blant annet Buddha-figurer, og sporene etter denne trenden ses ute. Siden markedet for plyndring er stort på verdensbasis bidrar dette til å øke plyndringen, så lenge noen er villige til å betale høye priser for disse antikvitetene.

Sotheby’s solgte fra en amerikansk samling for et svært høyt beløp i desember 2007. Salget var lovlig, men bidrar til å skape økt interesse for denne typen gjenstander. Dette skaper press på blant annet Irak, og fører til økt plyndring. Byer som aldri har blitt undersøkt arkeologisk blir ranet og eksportert. Billige Kina-kopier bidrar til å gi billige ekte irakiske gjenstander.

Innførselsbestemmelsene i Norge er et godt redskap i kampen mot dette. Opplysninger om konsekvensene ved ulovlig innførsel er viktig og riktig. Publikum flest ønsker å handle rett. Ren smugling krever andre strategier. Klausulen om ”god tro-handel” gjør risikoen mindre. Blant annet er det viktig at soldatene som sendes ut på oppdrag lærer at det er ulovlig å ta med slike gjenstander hjem. ABM-utvikling og ICOM må bli bedre på opplysning, og ICOM’s Red List må ut til Tollvesenet, Politiet og folk flest.

Forskere må bidra til å synliggjøre konsekvensene av plyndringen. Det betyr at de også må holde seg unna å selv bruke udokumentert materiale som kilde for forskning, slik at de unngår å bidra til legitimering av gjenstandene. Det er behov for en holdningsendring på dette området. Museenes ansvar må klargjøres. Det samme gjelder Toll og ABM-utvikling.